– Hva falt du for da?
– Flågan var og er en veldig kjekk og snill mann. Og handy!
– Og når han kommer hjem for helgen, hva er det beste han vet å gjøre da?
– Være sammen med ungene, ta en Battery og Prince. Skjønner ikke at han liker Battery, det lukter jo spy! Og han røyker for mye!
Vi blir var på lyden av tomme Battery bokser som drifter dovent rundt på
verandaen i den flaue vinden fra Haglebu. Høres nesten som uroer.
– Det er egentlig de eneste lastene han har, hadde han kutta røyken, hadde mye vært gjort!
– Det er altså helgestemning når han kommer hjem på torsdag. Er det også blåmandag når han reiser på søndag?
– Ja, spesielt for ungene! Jeg skulle jo ønske han dro mandag morgen, men det vil han ikke! Han trenger skjønnhetssøvnen sin!
Mette ser på klokka, hun har et jobbmøte hun må rekke.
– Er du brakkeenke om 5 år?
– Ja, det tror jeg
– Har dere vurdert å flytte?
– Nei, vi vil begge at ungene skal vokse opp her!
– Er det noen ganger du synes det er godt med «hadebra Flågan, sees» også ha litt alenetid?
– Ja, etter 3 uker med sommerferie er det ok å bli brakkeenke igjen! Mette ler godt. – Det tror jeg han synes også, han sier det bare ikke så høyt.
Vi takker for praten og kaffen.
Været er godt, 20 grader i lufta. På verandaen sitter vi med kaffekoppen og lurer på hvordan det er å være «Brakkeenke». – En vane, svarer Mette Gabrielsen. Hun er gift med Morten Flågan, rørlegger i Isachsen og for tida på anlegg i Asker.
– Noen vaner er gode, er dette en
av dem, spør vi. – Tja. Hun drar på det. – Noen ganger skulle jeg ønske at Flågan var hjemme! Med to unger går det lettere opp hvis man er
to! Heldigvis bor foreldrene mine
i nabohuset. De er uvurderlige og stiller opp! Perfekte besteforeldre!
– Du sa Flågan?
– Han heter det! Til og med ungene kaller ham Flågan! En gang sa jeg «Morten» og da stoppet Flågan opp og sa «hva sa du nå, Gabrielsen?
– Å ja, du er på etternavn du også?
– he, he
– Hvor lenge har du vært brakkeenke?
– 10 år.
– Er det fest og helgestemning når han kommer hjem på torsdag?
– Er som regel på SFO og
henter ungene da. Ungene er i feststemning! Alltid stor stas og få Flågan hjem. Fredag morgen sover han godt, for da er det helg! Ikke veldig klar for å kjøre ungene på SFO og skole da gitt.
– Når møtte du Flågan?
– I 4H, der flørta vi litt.
– Gamle var dere da?
– Vi gikk i 4. og 6. klasse. Ble gode venner der! Småforelska, faktisk.
– Og så videre, da?
– Flågan og jeg var venner i over
20 år, før vi surra på en fest. På morgenen husker jeg det var pinlig. Snakket ikke med hverandre på 3 måneder! Så flaut’a gitt! Vi var jo venner!
– Etter 3 måneder skulle dere skvære opp og fortsette som venner da?
– Ja, også fant vi vel ut at det kanskje lå noe mer der …
